Den stygge jævla pedoen!!


Jeg må få si det nok en gang; Jeg er utrolig takknemlig og ydmyk over alle fantastiske tilbakemeldinger jeg har fått angående bolggen min. Tusen takk til alle dere som har kommet bort til meg, kjente og ukjente, dere bekrefter at det jeg gjør er rett. Jeg er glad jeg kan være en inspirasjon, og til hjelp for flere andre. Jeg heier på dere!

Og til alle dere som helst skulle sett at jeg ikke skulle skrevet noe som helst. Til alle dere som er redd for hva som måtte komme. Til alle dere som prater negativt. Til alle dere som påstår jeg lyver. Til alle dere som prøver å få meg til å legge ned bloggen min. Jeg gjør det ALDRI!! Dette er MIN historie, ikke en blogg for å fortelle deres! Hvis dere på noen som helst måte har krysset min vei, og blitt en del av min historie, så kjenner dere sikkert historien igjen.. Men dere velger selv hva dere vil lese, og om dere vil lese.

Jeg har funnet meg i for mye, for lenge. Det gjør jeg ikke mere, Ingen har noen som helst makt over meg lengre!

 



 

Den første fylla. Det første ligget. Ingen av delen ble som jeg hadde tenkt, drømt og fantasert om.

Ingenting skulle bli som jeg hadde drømt om på lang, lang tid. Det skulle gå år før jeg fant min selvrespekt igjen.

Jeg tror jeg hadde en form for kjærlighetssorg. Men var det egentlig det? Eller var det det faktum at jeg hadde ligget med en drittsekk som egentlig ikke brydde seg i det hele tatt? Jeg var flau. Jeg var såret. Jeg var lurt. Jeg skammet meg. Nok en gang.. Ungdomstiden fløy videre, med alle faser, rykter, opprør, og trass. Siste året på ungdomsskolen. Neste år måtte jeg flytte inn til Alta for å gå på videregående. Som jeg gledet meg til det. Til å være en del av et større miljø. Til å få mange nye venner. Til å kunne forsvinne i mengden. Til å kunne skille seg ut. Men først, siste året på grunnskolen.

Hodet, tankene og kroppen var et evig kaos av hormoner og vanskelige tanker. Jeg ønsket å være flink, men følte aldri at jeg ble flink nok. Og nesten hver eneste gang jeg forsøkte, slo det feil.. Jeg hatet å skuffe mamma og pappa, hatet å se de prøve å skjule at de ble lei seg. Men likevel klarte jeg sjeldent å gjøre ting annerledes. Det bare ble sånn. Det føltes som om hodet, tankene og kroppen aldri helt klarte å koble ut og slappe av. Jeg var hele tiden på vakt. Jeg var konstant på.

Jula kom. Denne jula skulle vi til syden, for første gang skulle jula feires i utlandet. VI gledet oss, så fram til sol og varme på kalde, vinterbleke kropper. Til et lite avbrekk. Jeg gledet meg. Jeg gruet meg. Samme syden som vi alltid var i, samme syden som da jeg var 11. Lettelsen da vi kom til hotellet, og han ikke lengre jobbet der var enorm. Jeg skulle kose meg. Jeg kunne kose meg. Kose meg uten at noen visste, for han som visste var ikke lengre der.

Jeg fikk nye venner, møtte en gutt. Gikk på date, jeg koset meg. Koset meg sammen med familien. Koset meg sammen med nye bekjentskap. Livet var deilig. Jeg trengte ikke være på vakt. Jeg slappet av. Julaften var herlig. Annerledes. Mamma og pappa var flinke til å gjøre det de kunne for oss, og for å holde tradisjoner. De hadde pakket med enkel julepynt, og vi lagde et lite provisorisk juletre med noen få gaver under. Det var så godt å være en familie. Så trygt!

Nyttårsaften skulle vi inn til havna i gamlebyen. Der skulle det være stort fyrverkeri, og masse liv. Det var spennende. Nytt og spennende. Forventningsfulle gikk vi rundt, nye inntrykk og nye opplevelser. Gamle menn som spilte boccia i ei diger sandkasse. Små barn som løp rundt, glade og spente. Fyrverkeriet begynte når klokken nærmet seg midnatt. Stort og spektakulært. Det yrende folkelivet stoppet oppp for å følge med på de utrolige fargesprakende rakettene. Så begynte det å regne. Det var som himmelens sluser åpnet seg. Det bøttet ned. Vi skulle finne en plass vi kunne søke ly. Så. Der. Plutselig. Plutselig sto  Han foran oss, han og kona si. Han kjente mamma og pappa igjen, hilste som om de var gamle kjente. Så så han meg;"min lilla tjocka kjerring". Kysset meg på begge kinn. Lo. Lo som om ingenting hadde hendt. Lo som om han hånet meg. Jeg sto som frøset fast, mens kvalmen bredte seg i hele kroppen min. Hele hendelsen gikk på repeat i hodet mitt. Det snøret seg til i halsen min. Det var tungt å puste. Jeg er faen ikke tjukk! Jeg er faen ikke din! Den stygge jævelen. Den stygge jævla pedoen!

Resten av ferien var jeg redd. Redd for å møte på han igjen. Redd for at det kanskje ville vises hva han hadde gjort den gangen. Redd for at andre skulle se. Skjønne. Vite. Men jeg var med familien min, og så lenge jeg hadde mamma sin omsorg og pappa sin armkrok der var jeg trygg. Jeg kunne puste.

 

At en enkelt episode kan farge et helt liv.

At en enkelt episode kan skape så mye frykt, skam og uro.

At en enkelt episode kan skape så mye sinne.

 

Jeg så han aldri mer igjen.

 



 

#ungdomstid #opprør #sex #kjærlighet #fylla #familie #idyll #jul #nyttår #ferie #syden #livet #overgrep #pedo #pedofili #voldtekt #barnmåvite





Ingen kommentarer




Skriv en ny kommentar



En historie om oppturer og nedturer, kjærlighet og hat, en lykkelig barndom, en vanskelig ungdomstid, om å falle og reise seg. Om voldtekt, skam, svik, sex, narkotika, og selvmord. Om en uendelig optimisme og positivitet. Dette er historien bak Kathrine.

For kontakt:
Kathrine-j@hotmail.com
Jasper Roberts - Blog
@superkathrine








hits ♡ Design av Tonjemt ♡